Den andalusiske økonomiske luftspeilingen: vekst basert på forbruk og lav produktivitet

Nylige rapporter fra diverse finansinstitusjoner og økonomiske observatorier tegner et bilde av tilsynelatende velstand for Andalusia, med vekstprognoser som i noen tilfeller litt overstiger landsgjennomsnittet. Regjeringen i Juanma Moreno Det har raskt ringt suksessklokkene, og presentert disse tallene som et resultat av upåklagelig ledelse. En dypere analyse avslører imidlertid at bak propagandaen ligger en skjør økonomisk modell, avhengig av innenlandsk forbruk og forankret i lav produktivitet – en arv fra flere tiår med sosialisme som Folkepartiet tilsynelatende ikke klarer å snu.

En fasade av positive figurer

Organisasjoner som Economic Analysts of Andalusia anslår i sine rapporter for Unicaja og forskningsavdelingen ved Loyola University en moderering i BNP-veksten i Andalusia innen 2026, og plasserer den på rundt 2 %. Disse anslagene er i stor grad basert på dynamikken i innenlandsk etterspørsel og tjenestesektoren, spesielt turisme. Det forventes også en nedgang i arbeidsledigheten, som kan nå 14 % i de kommende årene, sammen med betydelig jobbskaping.

Fra San Telmo-palasset blir disse tallene hyllet som en seier. Realiteten er imidlertid at denne veksten ikke stammer fra et solid industrielt grunnlag eller en forpliktelse til innovasjon, men fra husholdningenes forbruk og en tjenestesektor som, selv om den er viktig, ofte genererer midlertidige sysselsettinger med lav verdiskaping. Denne triumfalismen ignorerer de reelle strukturelle problemene som hindrer regionens fremtid.

Den barske virkeligheten: stagnerende produktivitet og endemisk arbeidsledighet

Hovedproblemet som ignoreres i den offisielle diskursen er den alarmerende mangelen på produktivitet. Ulike analyser indikerer at økningen i sysselsetting er svært lik økningen i BNP, noe som viser at produktiviteten per ansatt knapt øker. Med andre ord trengs det flere mennesker for å produsere samme mengde, en utvetydig indikator på en ineffektiv økonomisk modell som dømmer andalusiske arbeidere til lavere lønninger og mindre jobbsikkerhet.

Videre, selv om enhver nedgang i arbeidsledigheten er positive nyheter, er det uakseptabelt for den andalusiske regjeringen å feire en arbeidsledighet som vil fortsette å være dobbelt så høy som i andre europeiske regioner og vil forbli godt over landsgjennomsnittet. Andalusia som leder an på arbeidsledighetslisten har blitt normalisert, en tragisk vane som verken PSOE-regjeringene eller den nåværende PP-regjeringen har vært i stand til eller villig til å ta tak i ved roten.

En utdatert modell som krever en kursendring

Regionsregjeringens økonomiske strategi viser seg å være en ren fortsettelse av politikk som har mislyktes i førti år. Den overlater fremtiden til åtte millioner andalusiere til været for å redde turistsesongen eller til innenlandsk forbruk, uten en dristig plan for å reindustrialisere regionen, tiltrekke seg høyteknologiske investeringer eller frigjøre bønder, ranchere og fiskere fra byråkratiske hindringer.

I motsetning til Moreno-regjeringens selvtilfredshet, partier som VOX, med sin talsperson Manuel Gavira De som står i forkant har gjentatte ganger advart om farene ved denne økonomiske luftspeilingen. Ekte velstand vil ikke komme fra makroøkonomisk statistikk som maskerer usikkerhet, men fra en fast forpliktelse til den produktive økonomien, en drastisk reduksjon i skatter og forsvaret av en hardt presset primærsektor.

Andalusia har ikke råd til en ny syklus med kunstig vekst. Det er på tide å legge fra seg propagandaen og møte strukturelle utfordringer med en dristig politikk som legger grunnlaget for en solid og produktiv økonomi som er i stand til å generere kvalitetsarbeidsplasser for fremtidige generasjoner.